Nyheter, kommentarer, guider og meningsytringer innen personlig teknologi, personvern, forbrukerrettigheter, tilgjengelighet, digitalisering med mer.
I transformasjonen fra én side for alle mine prosjekter til ulike sider for ulike formål, har jeg skilt ut en god del av det teksttunge innholdet om personvern, datasikkerhet, digital beredskap, Apple-produkter og produktivitet til denne nye siden.
Jeg holder på å skrive alle artiklene på nytt og bygge opp nye strukturer. Dette tar noe tid. Ser du etter mine andre prosjekter, besøk petter.dog.
Mange kjenner kanskje til at skatteopplysninger til norske skatteytere er publisert offentlig av myndighetene. Men listene er også et godt verktøy for den som søker personopplysninger.
Skattelistene er vedtatt offentlige av Stortinget, og det har vært mye debatt rundt dette tidligere. Før fikk media tilgang til listene som de la ut i egne løsninger på internett, fritt tilgjengelig. Men seinere år har dette blitt lukket bak innlogging og loggføring hos Skatteetaten.
Ved å logge inn på Skatteetatens nettsider med elektronisk ID, kan man søke i skattelistene. Ved å få opp søkeresultater, får man opp følgende tre datapunkter:
Ved å trykke seg inn på et søkeresultat, får man dessuten opp:
De fleste kjenner kanskje til at søk i skattelistene medfører at vedkommende man søker på, kan se en logg om hvem og når noen har søkt på deg. Dette stemmer bare for søk hvor man trykker seg inn på søkeresultatet og ser ligningsopplysninger.
Det er ikke mulig å reservere seg mot oppføring, da de aller, aller fleste som bor i dette landet får et skatteoppgjør og dermed er kvalifisert til å komme på lista.
Noen unntak finnes det riktignok:
Gjennom denne artikkelserien på pdog.no, fokuserer jeg på ulike kilder for åpent publiserte personopplysninger på internett. De fleste kildene er offentlige myndigheter gjennom registre som skal være offentlig, mens andre er private aktører med stor betydning for norske borgere og forbrukere.
Se alle: Åpne personopplysninger
Hvis du har hatt behov for å skape en stor mengde dokumenter med en mal og en del variabler, trenger du å bruke fletting. Denne oppskriften viser deg hvordan du bruker Word, Excel og Outlook til å flette dokumenter til utskrift og e-postmeldinger.
Guiden er skrevet for Mac-brukere, men kan sannsynligvis anvendes på Windows også.
Dette gjeler bare hvis du skal sende ut e-postmeldinger.
Selv om du kan skrive flettedata rett inn i Word, velge fra Outlook- eller Apple-kontaktene dine eller importere fra FileMaker Pro, anbefaler jeg å bruke et regnearkprogram, slik som Excel for å skape listen din.
Det er lurt å sørge for at dataen du bruker har overskrifter og er sortert slik at du lett gjenkjenner de i en lang liste. Du kan fint bruke formler i regnearket ditt, disse blir med over som verdier.
Hvis du bruker Mac, er Forhåndsvisning det innebygde programmet for å dokumenter, slik som PDF-filer, men også andre filer (heretter bare «filer» eller «filen»). En skjult funksjon av Forhåndsvisning er derimot muligheten til å slå sammen eller splitte filer.
(Hvis du har systemet ditt på engelsk, heter programmet Preview.)
Jeg bruker dette ofte hvis jeg skal levere en søknad, eller utleggs- eller reiseregning, og jeg trenger at kvitteringene ligger i rekkefølge i én fil.
Jeg bruker dette ofte hvis jeg har skannet inn en rekke dokumenter i én bunke, men må sende eller arkivere de seperat.
Hvis man eier Apple-produkter, vet man kanskje at det er flere apper og tjenester som krever at man logger inn. For brukeren fremstår det kanskje som en samlet opplevelse, men i virkeligheten er det en rekke forskjellige tjenester som bor bak ulike navn og tekniske løsninger.
Fra et feilsøkingsperspektiv kan det derimot være interessant å forstå de ulike komponentene. La oss starte med det grunnleggende.
En Apple-konto (tidligere kjent som Apple-ID), er i utgangspunktet helt blottet for innhold og tjenester, og inneholder kun kontospesifikk informasjon. Man kan administrere sin Apple-konto i Innstillinger-appen på iPhone, iPod Touch, iPad eller i Systeminnstillinger på Mac.
Etter at en Apple-konto er opprettet, vil man etterhvert knytte til seg tjenester som bruker kontoen. Hver tjeneste opererer for seg selv (med noen unntak), og har sine egne vilkår som man må godta etterhvert.
Nedover følger en liste med slike tjenester, sortert etter relevans. Det finnes nok en hel haug med små tjenester som ikke er nevnt her, som bare brukes av noen få Apple-kontoer.
Apple har valgt å kalle en rekke synkroniserings-, lagringskapasitet- og personvernsfunksjoner for iCloud. I virkeligheten er det en rekke ulike, separate tjenester, som går under det samme navnet med de samme vilkårene.
iCloud er for mange en egen internettkonto med e-post, kalender, notater, påminnelser og kontakter. Les mer her: Hva er en internettkonto? Hvis man registrerer nye kontoer i dag, får man utdelt en @icloud.com-adresse, mens tidligere fikk man @me.com-adresser, og noen veteraner har fremdeles @mac.com-adresser.
Følgende apper bruker internettkontodelen av iCloud:
En rekke apper og bakenforliggende tjenester i Apple-økosysemet bruker iCloud for synkronisering av innhold (data):
I tillegg kan apper du installerer gjennom App Store også bruke iCloud til synkronisering.
iPhone-, iPod Touch- og iPad-enheter kan bruke funksjonen for iCloud-sikkerhetskopi. Det betyr at enkelte data som ikke er synkronisert (se listen over), lar seg sikkerhetskopiere og potensielt gjenopprette når en enhet settes opp på nytt.
Man betaler for iCloud-tjenestene ved å oppgradere lagringsabonnementet sitt. Alle apper og tjenester som bruker iCloud, bruker av lagringskapsiteten du abonnerer på. Man kan enten kjøpe lagringskapasiteten som et selvstendig produkt, eller som en del av Apple One-abonnementet.
Følgende funksjoner er pakket inn i abonnementspakken «iCloud+», som også inkluderer lagringskapsitet på internett:
Hvis man ikke har tilgang på en enhet man er logget inn på sin egen iCloud-konto, kan man få tilgang på noe av innholdet fra iCloud-kontoen gjennom icloud.com. Her finnes også alternativer for å gjenopprette slettede data.
Hvor er-tjenesten er en del av iCloud, og inkluderer appene for å finne personer, objekter og enheter, samt nettjenesten iCloud.com/find.
Apples medietjenester inkluderer følgende:
Man kan logge inn på separate iCloud- og «Medier og kjøp»-kontoer på en enhet. Noen av disse tjenestene har tilhørende apper som også synkroniserer noe innhold i iCloud, men innhold man kjøper, laster ned eller abonnerer på, er gjennom Apple-medietjenesterkontoen.
Apples løsning for å håndtere betatesting av apper heter TestFlight, og er en separat app man laster ned og installerer på enheten, med sin egen konto og med egne vilkår.
Disse to kommunikasjonstjenestene har sine egne kontoer og aktiveres seperat.
Apple Store er navnet på de fysiske butikkene Apple har omkring i verden. Når man gjør et kjøp her, kan man bli spurt om sin Apple-konto, for å knytte kjøpet til kontoen.
Det er også navnet på appen man kan installere for iPhone og iPad. Her logger man inn med sin Apple-konto.
Apple Online Store er derimot navnet på nettbutikken Apple driver på nettsidene. Her logger man seg også inn med en Apple-konto.
Wallet er navnet på en app for iPhone, hvor man kan legge inn en rekke kort fra forskellige apper. Aller mest kjent er den nok for Apple Pay, hvor man kan legge inn et betalingskort og betale direkte fra iPhone og Apple Watch, men også på Mac og iPad.
Det finnes også følgende funksjoner som er knyttet til en Apple-konto:
Apple Cash lar brukere sende penger mellom hverandre i Meldinger eller ved å holde to enheter inntil hverandre. Tjenesten er ikke tilgjengelig i Norge.
Gjennom
Mer info kommer.
Vi har kontoer på alle mulige nettsteder og apper, men én type konto er mye viktigere enn mange andre: internettkontoer.
De fleste tenker på internettkontoer som sin e-postkonto. Det er der man går inn for å lese og sende e-postmeldinger. Men en internettkonto inneholder alle disse tjenestene:
Det er flere måter å skaffe seg en internettkonto på, og noen ganger får du det utdelt. Her er noen tilbydere:
Det er viktig å ha et klart forhold til hva du lagrer på hvilken konto. For eksempel er det lurt å sjekke at du ikke lagrer dine kontakter på jobbens konto. Når du slutter i jobben, risikerer du å miste alle kontaktene dine.
Visste du at Mac drikker kaffe? Det kan være nyttig å bruke om du har behov for å midlertidig at en Mac skal holde seg våken, for eksempel hvis du holder på med en viktig filoverføring.
Det kan være verdt å nevne at man kan selvfølgelig kan justere hvor lang tid det tar før Mac-datamaskinen slår seg av ved å gå til Systemvalg > Batteri. Å bruke kommandoene under er ment som en midlertidig løsning.
Men slik tilfører du koffein til datamaskinen:
caffeinate og trykk på returknappen.caffeinate -t 3600For mer informasjon, kan du åpne brukermanualen til kommandoen: man caffeinate.
For å avslutte kommandoen, kan man trykke Kontroll + C, eller bare avslutte Terminal-vinduet.
Det er mange situasjoner der det å ta vare på kvitteringer, kjøpskontrakter, med mer er viktig for å kunne reklamere på varer og tjenester, levere forsikringskrav eller bestride krav. All den tid vi ikke har kommet lengre i digitaliseringen, hvor kvitteringer kan automatisk lagres et sted knyttet til betalingskortet, er vi nødt til å håndtere det selv.
I en mappe på datamaskinen min som heter Inventar, lager jeg en mappe for hver ting jeg kjøper. Navnet på mappen er produsentnavn og modellnavn på det jeg kjøper. Hvis jeg samler kvitteringer for et prosjekt, blir det navnet på mappen. Eksempler:
De fleste mappene har bare én fil: kvitteringen. I noen mapper legger jeg også inn andre dokumenter, slik som bruksanvisninger, kopier av annonsen, bilder av typeskilt (modellkoder, serienummer), dokumentasjon i forbindelse med reklamasjoner, og så videre.
Jeg beholder som regel navnet filen kommer med. Det er først aktuelt når det blir mange filer, eller hvis jeg skal reklamere på noe og trenger helt orden på alle filene.
For papirkvitteringer har jeg kjøpt en enkel eske med lokk fra bokhandelen. I esken legger jeg kvitteringer semi-kronologisk. Dette er tilstrekkelig, det går så raskt å finne kvitteringer jeg trenger, i de svært få tilfellene jeg har behov for det.
Jeg digitaliserer en del, men ikke alle, av mine fysiske kvitteringer. I vurderingen av om noe skal eller ikke digitaliseres, tenker jeg på forventet varighet av produktet, prisen og om jeg tror jeg kommer i en situasjon hvor jeg må reklamere på den om lang tid.
Jeg mener det er viktig å jevnlig å gå gjennom samlingen over kvitteringer, både digitalt og fysisk.
I revisjonen går du gjennom kvitteringene (eller mappene) dine, og vurderer om du fortsatt må beholde de. Som hovedregel kan du kaste kvitteringer og dokumenter for ting du ikke har lengre.
Du kan også vurdere å kaste dokumenter for produkter du fremdeles har, men hvor det ikke finnes noe grunnlag for å få innvilget fremtidige refusjoner, reklamasjoner eller servicer. Her vurderer jeg også produktets verdi.
Det er mange situasjoner der det å ta vare på kvitteringer, kjøpskontrakter, med mer er viktig for å kunne reklamere på varer og tjenester, levere forsikringskrav eller bestride krav. Har du mistet kvitteringen din? Her er noen tips for å søke etter eller etterlyse den.
Viktig Denne artikkelen er rettet til kjøp gjort som privatperson, og ikke ment som tips til hvordan du som næringsdrivende eller skattemessig fradragsberettiget skal håndtere kvitteringer og andre bilag. Kontakt en regnskapsfører eller lokale skattemyndigheter for veiledning.
Det enkleste og mest åpenbare tipset er å søke i e-postboksen, hvor alle nettbutikker og flere fysiske butikker sender kvitteringer.
Prøv å søke etter følgende kriterier:
På nettbutikker skaper man av og til en konto for å handle på nettbutikken. Prøv å logge inn på den kontoen du kanskje har.
I fysiske butikker har det blitt vanlig med kundeklubber og fordelsprogrammer, og en av de fordelene man får med dette kan være at kvitteringene lagres på dine vegne. Prøv å se om du kan logge inn på nettsidene til butikken med informasjon om ditt medlemskap.
Husk at kjøp i apper ofte lagrer kvitteringene i appen.
Som et siste steg kan du prøve å kontakte selgeren, for å høre om det er mulig å få en kopi av kvitteringen. Ved å være godt forberedt, slipper du overraskende spørsmål du ikke kan svare på når noen først tar seg bryet med å lete opp kvitteringen du burde tatt vare på. Før du tar kontakt, sørg derfor for at du har følgende informasjon tilgjengelig:
Du kan enten sende en e-post, ringe eller besøke den fysiske butikken. Hva som er best, avhenger kanskje litt av hva slags butikk det er.
Samtidig er det lurt å være tålmodig og hensynsfull når du ber om hjelp. Legg frem den informasjonen du har, og vær ærlig på hva du mangler. Det skader heller ikke å prøve flere ganger, for eksempel gjennom flere kanaler.
I diskusjon med andre kan du kanskje komme over argumentet at selgeren har plikt til å oppbevare kvitteringer (bokføringsbilag) i et gitt antall år, jamfør bokføringslovens § 13.
Det er derfor bare slik at oppbevaringsplikten handler om mulighetene for etterprøving av regnskapet (slik som skattemyndighetene gjør), ikke for at kvitteringer skal være lett å finne frem til i ettertid når man etterlyser den.
Et viktig steg i generell isolering og feilsøking av problemer på en datamaskin er å starte maskinen på nytt. Noen brukere har ikke en forståelse av hvordan man gjør det, og derfor kan det være nyttig å sjekke hvor lenge en datamaskin har vært påskrudd.
uptime.