Hva er en ukekalender og hvorfor bør jeg bruke det?

Slik oppgir du ukedato

I dagligtale kan du si “uke [tall]”, og legge til hvilken ukedag du snakker om.

For skriftlig datonotering, kan du sette det sammen slik:

• årstallet på fire siffer, for eksempel 2023
• ukenummeret med stor “W” for “week” som prefiks og deretter ukenummeret med ledende null, for eksempel W08
• ukedagen oppgis som et tall uten ledende null, hvor uka starter på mandag, for eksempel 2

Datoen over blir 2023-W08-2 eller tirsdag i uke 8 i 2023. Datoen korresponderer til 21. februar 2023.

Bildet over eller til høyre viser 2023 sin ukekalender, med dag og måned som referanse. De blå feltene er starten på nye måneder, for å gjøre det lett å navigere i kalenderen hvis du snakker med noen som enda ikke har adoptert ukedatoer.

Fordeler med å bruke ukedato og ukekalender

• Alle uker starter og slutter på samme dag, og det er alltid like mange dager i hver uke. Det kan man ikke si om måneder.
• Mange organiserer allerede livet sitt rundt uker, på jobben, barnehage og skole, fritidsaktiviteter. Jeg jobber alltid dagene 1 til 5, jeg spiller tennis på dag 2 og jeg gleder meg til helgen som er dag 6 og 7.
• I noen bransjer brukes uker allerede, for eksempel innen utdanning og regnskap.
• Å planlegge større prosjekter som skal gå over uker, blir lettere fordi man har et klart syn på hvor lang tid man bruker.
• Å regne ut avstand i antall dager er lettere, fordi man ikke må ta stilling til de avvikende antall dager i en måned.

Svar på argumenter mot bruken av ukedato

Det er flere ting som skjer samme dato og måned hvert år, for eksempel 17. mai eller 24. desember
Ja, men det er også flere ting som skjer samme ukedag hvert år, uavhengig av dato, slik som fastelavn, overgang sommer- og vintertid, påske- og pinsedagene, advent- og juledagene. Av litt mindre høytidelige hendelser, vil for eksempel festivaler som regel arrangeres på de samme ukedagene, uavhengig av dato.

Jeg har ikke et forhold til ukenummer, jeg kjenner dato og måneder!
Det er sant, men at man ikke kan eller kjenner til eller er vant med noe, er aldri et godt argument for å avvise noe. Vi må være villig til å prøve nye ting, konsepter og ideer, og ikke avvise noe bare fordi vi umiddelbart ikke ser at vi kommer til å klare det.

Det er vanskelig å orientere seg på hvor man er i året når det er 52/53 uker, det er lettere med 12 måneder
Jeg er ikke enig, men jeg har delt inn året i fire “sesonger”: “nyår og vinter”, “vår og forsommer”, “sommerferie og høst” og “høst og jul”. 4 er lettere å forholde seg til enn 12. Dessuten går det perfekt opp, det er 13 uker i hver sesong, bortsett fra eventuelle år med 53 uker, da blir det en ekstra uke på “høst og jul”. Det er bedre å forholde seg til ett avvik, enn at årets tolv måneder skal være avvikende hele tiden.

Det er farlig å lage sin egen forståelse av tid og kalendre, det kan skje avvik du ikke har tenkt på
Derfor har jeg heller ikke gjort det. Alt er basert på den gregorianske kalender, og mer konkret, internasjonal standard ISO 8601, og i Norge er denne akseptert og innlemmet i Norsk Standard som NS-ISO 8601:2019. Jeg bare bruker en del av denne standarden.

Se 2023 i ukekalenderformat.