Hva er en ukekalender og hvorfor bør jeg bruke det?

Hva er utgangspunktet for denne kalenderen?

I Norge følger vi den gregorianske kalenderen. Det finnes en internasjonal standard for datonotering og tid som heter ISO 8601. Norge har akseptert standarden og innlemmet den i Norsk Standard som NS-ISO 8601:2019. I standarde er det lagt opp til at man kan omtale datoer i såkalt “ukedato”, det vil si at man uttrykker årstallet, ukenummeret og ukedag i et tallformat. Det er med andre ord en allerede velbrukt og etablert standard, bare at vi normalt ikke bruker delen med ukedato.

Hvordan skriver jeg datoer med denne kalenderen?

• Årstallet skal alltid være fire siffer, for eksempel: 2022.
• For å angi at vi snakker om ukenummer, skal vi angi en stor W foran ukenummeret, for eksempel: W12.
• Deretter følger ukedagen, uttrykt et tall mellom 01 (mandag) til 07 (søndag).
• Vi setter bindestrek mellom hvert ledd.
• Vi bruker ledende null i alle tilfeller. Uke 2 blir W02.

Eksempel: Tirsdag i uke 12 i 2022 blir: 2022-W12-02.

Hvis du skriver datoer til noen som kanskje ikke kjenner til og anerkjenner fordelene med å bruke ukedato, kan du enkelt legge til en parentes og oppgi på et annet format.

Eksempel: “Jeg skal på slottsball 2022-W50-06 (10. desember 2022)”.

Hva er fordelene med å bruke uker i stedet for måneder og datoer?

• Du vet alltid hvilken ukedag noe er på. Dette gjør det lettere å planlegge hvis du har faste aktiviteter eller du vet at noen ukedager er bedre tilgjengelig enn andre. Dette vil nå også gjelde for endel høytidsdager.

• Det blir veldig mye enklere å regne ut antall dager eller uker mellom to datoer.

• Det blir lettere å drive planlegging over flere uker. Nå kan du sette opp planer, for eksempel for et prosjekt, uten å ha en kalender i nærheten. Starter du i uke 12, og prosjektet skal gå over fire uker, vet du nøyaktig hvilke datoer for frister du skal sette i løpet av prosjektperioden.

• Et annet eksempel er at man lett kan sette opp noe som går fast på en ukedag, for eksempel et fjernsynsprogram med flere episoder, idrettstreninger, og så videre.

• Man slipper å regne på hvor mange dager er det i en måned. Selv om man har teorien i fingrene (bokstavelig talt), er det mye lettere å ta utgangspunkt i at alle uker har en lik mengde dager (7), i stedet for at hele måneder har enten 28, 29, 30 eller 31 dager i seg.

Hvorfor er det noen som ikke liker denne ideen?

Hvis du tar i bruk denne kalenderen, vil mange helt sikkert svare med at de synes det er voldsomt å lære seg å forstå en ny type kalender enn den de allerede kjenner.

• Mange liker å holde seg til det gamle – det de kjenner best. Dette er normal menneskelig oppførsel.
• Prøv allikevel! Se hvordan fordelene til kalenderen kan gjøre ditt neste prosjekt enklere.
• Det er kanskje aller mest aktuelt å bruke dette i arbeidslivet, og jeg tror lærere har godt utbytte av dette.

Andre synes kanskje det er vanskelig å vite hvor i året man er med en slik kalender, og mener månedene fører med seg en forventning om mer enn bare et mål på progresjon gjennom året.

• Siden året inneholder enten 52 eller 53 uker, som er så nærme 50 som igjen bare er halvparten av 100, er det lett å regne på “hvor langt man har kommet i året”. Vi vet også at de fleste måneder inneholder 4 uker, og det er lett å dele ukeantallet på fire, hvis man vil tenke tilbake på måneder.

• Ellers er det fullstendig mulig, og jeg vil til og med oppfordre til å dele året opp i fire årstider, heller enn måneder. Del kalenderen på 13, dvs. 13, 26, 39 og 52 (53), og kall årstidene for nyår og vinter, vår og forsommer, ferie og seinsommer og høst og jul. Eller noe annet.

Noen vil kanskje hevde at kalenderprogramvaren eller den papirbaserte kalenderen ikke støtter denne måten å forholde seg til året på.

• Det er som regel feil, da de fleste norske kalendere inneholder funksjon eller felt for ukenummer, og kalendere vider mandag som første dag i uka. Da handler det bare om å se et annet sted enn navnet på måneden.

• For ukedag, er det også lett å identifisere dette, selv om tallene på en “tradisjonell” kalender viser noe annet. Det er 7 dager i en uke, uansett og alltid!

Det kan hende folk synes du er rar og ler av deg, men husk at det er de som blir ledd av som ofte ender opp som genier! Her er din sjanse til å lede vår verden inn i en mye mer logisk måte å forstå datoer på – alt starter med et forhold til ukenummer!

Hva med tid og klokkeslett?

Nytt av året 2023: Ukedager kan nå gå over midnatt.

I de aller fleste praktiske situasjoner vil man si at en ukedag egentlig slutter seint på natta, omtrent klokken 5.

• Har man en hyggelig lørdag kveld, vil man tenke på perioden etter midnatt til man legger seg som den samme lørdagskvelden.

• Programoversikten til NRK 1 for en torsdag viser også nattfilmene og reprisesendingene på natta som en del av torsdagens program. Fredagens program starter rundt kl. 6.

Dette er bare to av mange eksempler på at man i realiteten oppfatter ukedagene til å faktisk slutte seinere.