pdog.no

Nyheter, kommentarer, tips og guider om:

  • Beste praksis for publisering av QR-koder

    Tema:
    Beste praksis for publisering av QR-koder

    QR-koder har blitt populært å putte på diverse plakater, menyer, apparater o.l., men fører også med seg en del utfordringer knytta til personvern og tilgjengelighet. Hva bør du gjøre hvis du vil publisere og trykke opp en QR-kode?

    Jeg mener det er to gode grunner til å alltid tilby et alternativ til QR-koden, i form av en nettadresse publisert i umiddelbar nærhet til koden. Det er tre grunner til det:

    Manglende støtte på telefonen

    Selv om veldig mange mobiltelefoner i dag har støtte for QR-kodelesing direkte gjennom «kamera»-appen, gjelder det fremdeles ikke alle.

    Tredjepartsapper er ofte dårlige eller svindel

    Noen brukere velger å laste ned en egen app fra telefonens appbutikk. Dette medfører nye problemer. Noen av disse appene er heftig reklamefinansiert, som brukeren forvirrer med reklame som kommer fra nettstedet du peker til med QR-koden.

    Andre apper kan også være ondsinnet, og forsøke å stjele for eksempel kortinformasjon, skulle det være en pengetransasksjon man kan gjennomføre på nettstedet.

    Noen apper kan også be om betaling for bruk, gjerne med et abonnement. Noen slike apper trekker svært høye summer i hver uke.

    Fokus på nettvett

    En del av å lære folk det å bli flinkere på nettvett, er å forstå internett-adresser. Å sende folk til «ut i det ukjente» med en QR-kode kan derfor, for noen, være skummelt eller uønsket.

    Derfor er beste praksis …

    Hvis du publiserer en QR-kode, sett også en kort og gjenkjennelig internett-adresse direkte i tilknytning til koden, slik at du gir en alternativ vei inn. Det må ikke være helt direkte til den aktuelle siden, men til en rotside hvor brukeren klarer å finne frem selv.

  • Behold invitasjoner i kalenderen din, selv om du ikke skal delta

    Tema:
    Artikkelserie:
    Behold invitasjoner i kalenderen din, selv om du ikke skal delta

    Av og til man invitert til noe man ikke kan delta på, for eksempel fordi man har planlagt noe annet. Det kan allikevel være nyttig å la invitasjonene, enten de har kommet direkte gjennom kalenderen, eller på andre måter, ligge i kalenderen.

    For la oss si at det du egentlig skulle gjøre, blir avlyst. Da har du invitasjoner til andre ting liggende, som kanskje fremdeles er gjeldende.

    Det kan også være nyttig å huske på hva du blir invitert til, slik som en bursdagsfeiring, slik at du husker å sende en hilsen tilbake.

    Dette innlegget er en del av artikkelserien Kalendertips.

    Her kommer jeg med flere konkrete forslag til hvordan din (fortrinnsvis digitale) kalenderføring kan bli bedre og mer effektiv.

    Les alle ->

  • Forslag til hvilke personlige kalendre man bør opprette og bruke

    Tema:
    Artikkelserie:
    Forslag til hvilke personlige kalendre man bør opprette og bruke

    I en ny artikkelserie her på pdog.no, vil jeg komme med forskjellige tips til å håndtere sin (fortrinnsvis digitale) kalender på en god måte, slik at du får glede av den både i for-, nå- og fremtid.

    Jeg åpner med dette en serie som kommer med forslag til hvilke kalendre man burde opprette for sine egne personlige hendelser, basert på mine egne erfaringer.

    Men hva er en kalender?

    Først litt terminologi: Vi tar utgangspunkt i en moderne, digital kalender som man håndterer i apper slik som Kalender (Mac), Outlook, Google Calendar og så videre.

    Internettkonto

    I en slik app, kan man legge til såkalte internettkontoer.

    En internettkonto er kort fortalt epost-kontoen din, som også inneholder kalenderfunksjonalitet. Eksempler på en epost-konto er iCloud, Outlook/Hotmail, Gmail, Yahoo, og så videre.

    Jeg har skrevet en mer utfyllende artikkel om konseptet internettkontoer.

    Man kan ha én eller flere internettkontoer. Mange har sannsynligvis én for sin personlige epost-konto, samt en som tilbys av sin arbeidsgiver.

    Inne på en internettkonto, kan man opprette flere kalendre. Her burde vi kanskje ha hatt et bedre ord, men det er det vi har. Eksempler på disse er: Personlig, Jobb, Skole, og så videre.

    Kalendre

    Som standard kommer en internettkonto med minst én kalender, og noen gir deg flere for å inspirere deg til å komme i gang. Men man kan altså ha så få eller mange som man vil. De ulike kalenderne kan ha ulike farger, og det finnes også funksjonalitet for å dele kalenderen med andre, eller offentlig på internett.

    Det er også mulig å abonnere på andre kalendre. Mer om dette i et senere innlegg i denne serien.

    Hendelser

    En hendelse er oppføringer i en kalender, med tittel, sted, dato, klokkeslett, varselinnstillinger, notater, og så videre.

    Lokale kalendre

    Det kan hende at kalender-appen du bruker oppretter en konto «På maskinen» eller «Lokalt». Dette er en kalender som ikke er tilknyttet noen internettkonto, og bare eksiterer lokalt på datamaskinen eller telefonen din. Det kan være praktisk for noen formål, men husk at disse ikke synkroniserer mellom enhetene dine.

    Det kan også hende at kalender-appen din oppretter forskjellige andre kalendre, slik som bursdagskalender, eller helligdagskalender. Dette kan du sannsynligvis slå av og på som du vil.

    Forslag til inndeling av kalendre

    Her er det jeg bruker for å dele inn hendelsene jeg oppretter, med forklaring:

    NavnFormål
    Sosialt og menneskerHer legger jeg alt av sosiale møter, avtaler og arrangementer.
    Ærender og forpliktelserHandleturer eller ting som har et preg av at det er en forpliktelse mer enn at det er hyggelig eller sosialt å møtes.
    Jobber og arbeidAlle former for avtaler knyttet til ting jeg tjener penger på, eller får andre type goder av, også frivillige engasjementer.
    ReiseRene reisesegmenter, slik som en flytur, togtur, båt, buss, osv. Her legger jeg også heldagshendelser på overnattinger, med henvisning til navn på overnattingsstedet.
    Til informasjonAlle typer ting jeg vil vite at skjer, uten at det nødvendigvis medfører en konkret avtale for meg. Dette må regnes som «til informasjon».
    Kanskje/
    invitasjoner    		Her legger jeg alle typer hendelser, hvor jeg vurderer noe, men ikke har bestemt meg enda. Det kan være invitasjoner fra andre, eller det kan være min egen planlegging som legger noe her. Hvis jeg bestemmer meg for å gjennomføre det, flytter jeg hendelsen til en av de andre kalendrene.
    [person]Denne kalenderen bruker jeg for å legge inn hendelser og informasjon om en annen person som betyr mye for meg, og som jeg har mye med å gjøre. På den måten har jeg full kontroll på hva vedkommende skal, basert på informasjon jeg har fått, slik at jeg kan planlegge mitt liv rundt det.

    Dette innlegget er en del av artikkelserien Kalendertips.

    Her kommer jeg med flere konkrete forslag til hvordan din (fortrinnsvis digitale) kalenderføring kan bli bedre og mer effektiv.

    Les alle ->

  • Kjøretøyregisteret, TFFauto, Løsøreregisteret

    Tema:
    Artikkelserie:
    Kjøretøyregisteret, TFFauto, Løsøreregisteret

    Foto: Bård Asle Nordbø / Statens Vegvesen

    Hvis man eier et kjøretøy (bil, motorsykkel, buss, osv.), er opplysningene om kjøretøyets eiere for alltid knyttet til kjennemerket (skiltnummeret).

    Om kilden(e)

    Staten har oversikt over alle motorvogner som er registrert eller har vært registrert, og har sammenstillet alle disse opplysningene hos et register forvaltet av Statens vegvesen (SVV) ved navn Kjøretøyregisteret. Spesielt interessant for oss er det å merke seg at det å eie et kjøretøy anses som et offentlig ærend i Norge.

    Ansvaret for å kontrollere og bøtelegge uforsikrede kjøretøy, er derimot lagt over på en organisasjon med navn Trafikkforsikringsforeningen (TFF). Ved å logge inn på deres nettsider, kan man søke opp et hvilket som helst kjennemerke, samt en dato, for å først og fremst bli opplyst om forsikringsstatus til en hver tid.

    Til slutt er det slik at heftelser og rettsstiftelser, i denne sammenhengen, lån eller leasing av kjøretøy, er oppført i Løsøreregisteret (LR) som forvaltes av Brønnøysundregistrene.

    Opplysningene som finnes

    Registeret inneholder mye teknisk og regulatorisk informasjon om kjøretøyet, slik som vekt og mål, EU-kontroll, dekkdimensjoner, og så videre.

    Videre inneholder det opplysninger om hvem som er nåværende og hvem som har vært tidligere eiere av et kjøretøy.

    Det finnes tre måter å få tak i disse opplysningene på:

    MetodeOpplysninger
    SVV: Sende tekstmelding: REGNR [kjennemerke] til 2282. *På nåværende eier:
    fullt navn
    poststed
    SVV: Logge inn på svv.no med elektronisk ID og søke på kjennemerker.På nåværende eier:
    adresse

    På alle eiere:
    full adresse
    SVV: Sende inn søknad om «Sammenstilling av kjøretøysopplysninger«, vente på manuell saksbehandling, få resultater i regnearkformat. **På alle eiere:
    fullt navn
    full adresse
    TFF: Logge inn på tffauto.no med elektronisk ID og søke på kjennemerker med dagens dato.På nåværende eier:
    fullt navn
    LR: Besøke rettsstiftelser.brreg.no og søke på kjennemerket.På pantsetter (sannsynligvis nåværende eier):
    fullt navn
    full adresse
    * SVV tar 3 kr per oppslag, operatøren din kan også ta mer betalt.
    ** Å bestille disse sammenstillingene kan koste penger. Dette blir det opplyst om i forbindelse med bestillingen, men erfaringsmessig vil ikke oppslag på ett kjennemerke generere et betalingskrav.

    Det er også verdt å legge merke til at eieropplysningene oppdaterer seg etterhvert som personene det gjelder endrer navn og adresser.

    Mulighet for å begrense eller slette

    Det virker ikke å være noen muligheter for å begrense eller slette opplysningene som er lagret her, muligens med unntak av personer med sperret adresse.

    Lær mer om åpne personopplysninger på nett

    Gjennom denne artikkelserien på pdog.no, fokuserer jeg på ulike kilder for åpent publiserte personopplysninger på internett. De fleste kildene er offentlige myndigheter gjennom registre som skal være offentlig, mens andre er private aktører med stor betydning for norske borgere og forbrukere.

    Se alle: Åpne personopplysninger

  • Hjelp – jeg liker ikke den nye oppdateringen!

    Tema:
    Hjelp – jeg liker ikke den nye oppdateringen!

    Har du oppdatert mobiltelefonen din, og fikk den nyeste oppdateringen med en ny type skjerm/innstillinger/app du ikke liker? Fikk du kanskje et instinkt om å nedgradere igjen, eller prøve å reversere endringene?

    Vi liker ofte at ting er som vi kjenner de, og nye oppdateringer, spesielt når det er noe vi ser eller tar på, blir ofte møtt med skepsis. Hvorfor er det slik?

    Mitt råd etter å ha fulgt teknologibransjen i lang tid, er at det ikke er noe vits å prøve å «kjempe mot» oppdateringene. La oss si at det er en oppdatering av programvaren på din iPhone du ikke liker. Det kan hende du tvinges til å bruke den nye oppdateringen fordi:

    • telefonen din må tilbakestilles
      • på grunn av en feil med programvaren
      • fordi du har glemt koden
      • den må repareres
    • du får en ny telefon, som har installert den nye programvaren, og Apple kommer ikke til å la deg nedgradere
    • du får andre nye ting, slik som nye hodetelefoner, som ikke lar seg koble til eller bruke alle funksjoner før du oppdaterer telefonen din
    • venner eller bekjente prøver å bruker nye funksjoner med deg, som ikke fungerer med deg fordi du kjører på en gammel versjon

    Etterhvert blir også telefonen din mer og mer utdatert, og usikker mot sårbarheter som blir avdekket.

    I stedet for å se etter alle mulige måter å reversere en endring på, er min anbefaling heller prøve å lære mer. Med mer informasjon, for eksempel fra bruksanvisningen, eller gjennom videoer på internett, lærer du kanskje mer om hvorfor oppdateringen har skjedd.

  • Åpne personopplysninger: Skattelistene (Skatteetaten)

    Tema:
    Åpne personopplysninger: Skattelistene (Skatteetaten)

    Foto: Ssu, CC BY-SA 3.0

    Mange kjenner kanskje til at skatteopplysninger til norske skatteytere er publisert offentlig av myndighetene. Men listene er også et godt verktøy for den som søker personopplysninger.

    Om kilden

    Skattelistene er vedtatt offentlige av Stortinget, og det har vært mye debatt rundt dette tidligere. Før fikk media tilgang til listene som de la ut i egne løsninger på internett, fritt tilgjengelig. Men seinere år har dette blitt lukket bak innlogging og loggføring hos Skatteetaten.

    Opplysningene som finnes

    Ved å logge inn på Skatteetatens nettsider med elektronisk ID, kan man søke i skattelistene. Ved å få opp søkeresultater, får man opp følgende tre datapunkter:

    • fullt navn
    • fødselsår
    • postnummer/-sted
    • skattekommune

    Ved å trykke seg inn på et søkeresultat, får man dessuten opp:

    • nettoinntekt
    • nettoformue
    • beregnet skatt

    De fleste kjenner kanskje til at søk i skattelistene medfører at vedkommende man søker på, kan se en logg om hvem og når noen har søkt på deg. Dette stemmer bare for søk hvor man trykker seg inn på søkeresultatet og ser ligningsopplysninger.

    Se eksempel på oppslag

    Mulighet for å begrense eller slette

    Det er ikke mulig å reservere seg mot oppføring, da de aller, aller fleste som bor i dette landet får et skatteoppgjør og dermed er kvalifisert til å komme på lista.

    Noen unntak finnes det riktignok:

    • personer med sperret adresse (etter folkeregisterloven)
    • opplysninger om personer som kan røpe et klientforhold
    • personer som var 17 år eller yngre ved inntektsårets utgang
    • personer uten fast bopel
    • avdøde personer

    Lær mer om åpne personopplysninger på nett

    Gjennom denne artikkelserien på pdog.no, fokuserer jeg på ulike kilder for åpent publiserte personopplysninger på internett. De fleste kildene er offentlige myndigheter gjennom registre som skal være offentlig, mens andre er private aktører med stor betydning for norske borgere og forbrukere.

    Se alle: Åpne personopplysninger

  • Fletting av dokumenter og e-postmeldinger

    Tema:
    Fletting av dokumenter og e-postmeldinger

    Hvis du har hatt behov for å skape en stor mengde dokumenter med en mal og en del variabler, trenger du å bruke fletting. Denne oppskriften viser deg hvordan du bruker Word, Excel og Outlook til å flette dokumenter til utskrift og e-postmeldinger.

    Guiden er skrevet for Mac-brukere, men kan sannsynligvis anvendes på Windows også.

    Sett Outlook som standard e-postleser

    Dette gjeler bare hvis du skal sende ut e-postmeldinger.

    1. Gå til Mail og velg Mail > Valg i menylinjen.
    2. Under fanen Generelt, velg Microsoft Outlook som Standard e-postleser.
    3. Hvis du har Outlook og Word åpen, avslutt de appene, og åpne de på nytt.

    Klargjør regnearket

    Selv om du kan skrive flettedata rett inn i Word, velge fra Outlook- eller Apple-kontaktene dine eller importere fra FileMaker Pro, anbefaler jeg å bruke et regnearkprogram, slik som Excel for å skape listen din.

    Det er lurt å sørge for at dataen du bruker har overskrifter og er sortert slik at du lett gjenkjenner de i en lang liste. Du kan fint bruke formler i regnearket ditt, disse blir med over som verdier.

    Legg inn tekst og knytt mot datafilen

    1. I Word, åpne et dokument og velg Masseutsendelser fra verktøylinjen.
    2. Deretter trykk på Start utskriftsfletting, og velg enten Brev hvis dette skal skrives ut, eller E-postmeldinger.
    3. Trykk på Velg mottakere, og velg Bruk en eksisterende liste.
    4. For å legge inn variablene, trykk på Sett inn flettefelt og velg tabelloverskriften du ønsker.
    5. Deretter bruker jeg å skrive ferdig malen og legge inn variabler. Når jeg er noenlunde fornøyd, trykker jeg på Forhåndsvis resultater og blar meg gjennom oppføringene. Da kan jeg se om flettingen fungerer som forventet.
    6. Trykk på Fullfør og slå sammen. Du får da valget mellom:
      • Rediger enkeltdokumenter: dette skaper et nytt Word-dokument hvor alt er flettet, ny side per oppføring.
      • Skriv ut dokumenter: setter opp utskriftdialogen og lar deg gjøre justeringer på et eksempel som anvendes på alle. Du kan også skrive ut til PDF her som ett enkeltlokument.
      • Flett til e-post: lar deg velge «Til»-mottaker (velg e-postadressefeltet), sette et emne og deretter velge hvordan det skal sendes. Velger du dette, vil Outlook legge alle dokumentene i Utboks og jobbe med utsendelsen, melding for melding. Dette tar noe tid.

  • Del opp og slå sammen dokumenter med Forhåndsvisning

    Tema:
    Del opp og slå sammen dokumenter med Forhåndsvisning

    Hvis du bruker Mac, er Forhåndsvisning det innebygde programmet for å dokumenter, slik som PDF-filer, men også andre filer (heretter bare «filer» eller «filen»). En skjult funksjon av Forhåndsvisning er derimot muligheten til å slå sammen eller splitte filer.

    (Hvis du har systemet ditt på engelsk, heter programmet Preview.)

    Slå sammen filer

    Jeg bruker dette ofte hvis jeg skal levere en søknad, eller utleggs- eller reiseregning, og jeg trenger at kvitteringene ligger i rekkefølge i én fil.

    1. Legg alle filene i en mappe, og nummerer de gjerne slik at de ligger i «riktig» rekkefølge.
    2. I Finder, dupliser dokumentet du vil skal være første side. For å duplisere, velg filen, og i menylinjen velger du Arkiv > Dupliser. Denne fila vil nå være der alle sidene skal lagres, så gi den et nyttig navn.
    3. Åpne fila du nettopp dupliserte.
    4. I menylinjen, trykk på Vis > Miniatyrbilder. Nå åpner et sidepanel på venstre side seg. Hvis filen du har åpnet har flere sider, vil du kunne lukke de ved å trykke på den lille pilen over navnet på fila.
    5. I Finder, klikk og dra resterende filer slik at de legger seg under miniatyrbildet.
    6. Bla gjennom alle sidene for å forsikre deg om at alt ligger i riktig rekkefølge, er rotert riktig vei, og så videre. Du kan endre rekkefølgen ved å dra i sidepanelet.
    7. Arkiver endringene dine ved å gå i menylinjen og velge Arkiv > Arkiver.

    Splitte filer

    Jeg bruker dette ofte hvis jeg har skannet inn en rekke dokumenter i én bunke, men må sende eller arkivere de seperat.

    1. Åpne fila i Forhåndsvisning.
    2. I menylinjen, trykk på Vis > Miniatyrbilder. Nå åpner et sidepanel på venstre side seg, og du ser alle sider her.
    3. Åpne et Finder-vindu i den mappen du ønsker å legge de separate filene dine.
    4. Dra sidene ut av sidepanelet, og inn i Finder. Dette fjerner ikke sidene fra originalfilen, men lager kopier med bare det utvalget du har dratt ut.

  • Forstå sammenhengen: Apple-konto, iCloud, Apple Store, medietjenester, osv.

    Tema:
    Forstå sammenhengen: Apple-konto, iCloud, Apple Store, medietjenester, osv.

    Hvis man eier Apple-produkter, vet man kanskje at det er flere apper og tjenester som krever at man logger inn. For brukeren fremstår det kanskje som en samlet opplevelse, men i virkeligheten er det en rekke forskjellige tjenester som bor bak ulike navn og tekniske løsninger.

    Fra et feilsøkingsperspektiv kan det derimot være interessant å forstå de ulike komponentene. La oss starte med det grunnleggende.

    Apple-konto

    En Apple-konto (tidligere kjent som Apple-ID), er i utgangspunktet helt blottet for innhold og tjenester, og inneholder kun kontospesifikk informasjon. Man kan administrere sin Apple-konto i Innstillinger-appen på iPhone, iPod Touch, iPad eller i Systeminnstillinger på Mac.

    Informasjon lagret på en Apple-konto
    • personopplysninger
      • navn
      • fødselsdato
      • land/region (les mer om å bytte)
      • språk
    • pålogging og sikkerhet
      • e-postadresser og telefonnumre
      • passord
      • kontosikkerhet (slik som tofaktorautentisering)
      • varslingsadresser
      • kontogjenoppretting
      • kontoarving
      • logg på med Apple
      • app-spesifikke passord
      • verifisering av kontaktnøkler
    • betaling og levering
      • balanse på Apple-kontoen
      • leveringsadresse til Apple Store-kjøp
    • familiedeling
    • enheter knyttet til kontoen
    • personvern
      • skjul e-postadressen
      • kjønn
      • iCloud-analyse
      • dine data
      • meldinger fra Apple

    Etter at en Apple-konto er opprettet, vil man etterhvert knytte til seg tjenester som bruker kontoen. Hver tjeneste opererer for seg selv (med noen unntak), og har sine egne vilkår som man må godta etterhvert.

    Nedover følger en liste med slike tjenester, sortert etter relevans. Det finnes nok en hel haug med små tjenester som ikke er nevnt her, som bare brukes av noen få Apple-kontoer.

    iCloud

    Apple har valgt å kalle en rekke synkroniserings-, lagringskapasitet- og personvernsfunksjoner for iCloud. I virkeligheten er det en rekke ulike, separate tjenester, som går under det samme navnet med de samme vilkårene.

    Internettkonto

    iCloud er for mange en egen internettkonto med e-post, kalender, notater, påminnelser og kontakter. Les mer her: Hva er en internettkonto? Hvis man registrerer nye kontoer i dag, får man utdelt en @icloud.com-adresse, mens tidligere fikk man @me.com-adresser, og noen veteraner har fremdeles @mac.com-adresser.

    Følgende apper bruker internettkontodelen av iCloud:

    • Mail
    • Notater
    • Kontakter
    • Kalender
    • Påminneler

    Apper som bruker iCloud til å synkronisere innhold

    En rekke apper og bakenforliggende tjenester i Apple-økosysemet bruker iCloud for synkronisering av innhold (data):

    • Bilder
    • Passord og nøkkelring
    • Meldinger
    • Helse
    • Safari
    • News
    • Filer (iCloud Drive)
    • Aksjer
    • Hjem
    • Fitness+
    • Lommebok
    • Game Center
    • Siri
    • Freeform
    • Dagbok
    • Telefon og FaceTime
    • Apple Watch
    • Fjernkontroll
    • Kart
    • Klokke
    • Kompass
    • Musikk
    • Musikkgjenkjenning
    • Oversett
    • Snarveier
    • Været
    • Pages
    • Numbers
    • Keynote
    • VoiceOver

    I tillegg kan apper du installerer gjennom App Store også bruke iCloud til synkronisering.

    iCloud-sikkerhetskopi

    iPhone-, iPod Touch- og iPad-enheter kan bruke funksjonen for iCloud-sikkerhetskopi. Det betyr at enkelte data som ikke er synkronisert (se listen over), lar seg sikkerhetskopiere og potensielt gjenopprette når en enhet settes opp på nytt.

    Lagringskapasitet på internett (skylagring)

    Man betaler for iCloud-tjenestene ved å oppgradere lagringsabonnementet sitt. Alle apper og tjenester som bruker iCloud, bruker av lagringskapsiteten du abonnerer på. Man kan enten kjøpe lagringskapasiteten som et selvstendig produkt, eller som en del av Apple One-abonnementet.

    Personvernsfunksjoner inkludert i iCloud+

    Følgende funksjoner er pakket inn i abonnementspakken «iCloud+», som også inkluderer lagringskapsitet på internett:

    • Privat trafikk
    • Skjul e-postadressen min
    • Egendefinert e-postadresse
    • Støtte for ubegrenset antall kameraer for Sikker HomeKit-video

    Tilgang på data gjennom iCloud.com

    Hvis man ikke har tilgang på en enhet man er logget inn på sin egen iCloud-konto, kan man få tilgang på noe av innholdet fra iCloud-kontoen gjennom icloud.com. Her finnes også alternativer for å gjenopprette slettede data.

    Hvor er?

    Hvor er-tjenesten er en del av iCloud, og inkluderer appene for å finne personer, objekter og enheter, samt nettjenesten iCloud.com/find.

    Apple-mediatjenester

    Apples medietjenester inkluderer følgende:

    • App Store
    • Apple Arcade
    • Apple Books
    • Apple Fitness+
    • Apple Music
    • Apple News
    • Apple News+
    • Apple One
    • Apple Podcasts
    • Apple Podcasts-abonnementer
    • Apple Sports
    • Apple TV-appen
    • Apple TV+
    • Apple TV-kanaler
    • Game Center
    • iTunes Store (butikk for å kjøpe eller leie filmer, fjernsynsserier, musikk, musikkvideoer, ringetoner)
    • Shazam

    Man kan logge inn på separate iCloud- og «Medier og kjøp»-kontoer på en enhet. Noen av disse tjenestene har tilhørende apper som også synkroniserer noe innhold i iCloud, men innhold man kjøper, laster ned eller abonnerer på, er gjennom Apple-medietjenesterkontoen.

    TestFlight

    Apples løsning for å håndtere betatesting av apper heter TestFlight, og er en separat app man laster ned og installerer på enheten, med sin egen konto og med egne vilkår.

    iMessage og FaceTime

    Disse to kommunikasjonstjenestene har sine egne kontoer og aktiveres seperat.

    Apple Store

    Apple Store er navnet på de fysiske butikkene Apple har omkring i verden. Når man gjør et kjøp her, kan man bli spurt om sin Apple-konto, for å knytte kjøpet til kontoen.

    Det er også navnet på appen man kan installere for iPhone og iPad. Her logger man inn med sin Apple-konto.

    Apple Online Store er derimot navnet på nettbutikken Apple driver på nettsidene. Her logger man seg også inn med en Apple-konto.

    Apple Wallet

    Wallet er navnet på en app for iPhone, hvor man kan legge inn en rekke kort fra forskellige apper. Aller mest kjent er den nok for Apple Pay, hvor man kan legge inn et betalingskort og betale direkte fra iPhone og Apple Watch, men også på Mac og iPad.

    Det finnes også følgende funksjoner som er knyttet til en Apple-konto:

    • Apple Cash (sende penger mellom hverandre)
    • Betal med avbetalinger
    • Apple Card

    Apple Cash

    Apple Cash lar brukere sende penger mellom hverandre i Meldinger eller ved å holde to enheter inntil hverandre. Tjenesten er ikke tilgjengelig i Norge.

    Betal med avbetalinger

    Gjennom

    Mer info kommer.

  • Hva er en internettkonto?

    Tema:
    Hva er en internettkonto?

    Vi har kontoer på alle mulige nettsteder og apper, men én type konto er mye viktigere enn mange andre: internettkontoer. Her gir jeg deg en innføring i dette begrepet.

    De fleste tenker på internettkontoer som sin e-postkonto. Det er der man går inn for å lese og sende e-postmeldinger. Men en internettkonto inneholder alle disse tjenestene:

    • e-postboks
    • kalender
    • kontakter
    • notater
    • påminnelser

    Det er flere måter å skaffe seg en internettkonto på, og noen ganger får du det utdelt. Her er noen tilbydere:

    • Mange lager seg en «gratis e-postkonto» gjennom for eksempel
      • iCloud (tidligere kjent som MobileMe (me.com) eller mac.com)
      • Outlook (tidligere kjent som Live og Hotmail)
      • Gmail (Googlemail)
      • Yahoo
    • Noen betaler for en e-postkonto gjennom tjenester som
      • Fastmail
      • ProtonMail
    • Noen får det fremdeles gjennom sin internettleverandør, slik som
      • Telenor tilbyr Online
      • Altibox tilbyr Cleanmail
    • Noen får en e-postkonto gjennom jobben
      • Outlook / Exchange
      • Google Workspace
      • Zoho

    Det er viktig å ha et klart forhold til hva du lagrer på hvilken konto. For eksempel er det lurt å sjekke at du ikke lagrer dine kontakter på jobbens konto. Når du slutter i jobben, risikerer du å miste alle kontaktene dine.